Kari Bremnes med band i Tollhaus, KA, 2016-11-19

Vi er i Tollhaus i Karlsruhe og det er kl. 20:00. Konserten av Kari Bremnes skal starte snart.

Vi allerede vet at det foregikk forandringer i bandet hennes. Bare Bengt Egil Hanssen og Sondre Meisfjord er til overs fra den besetningen med dem Reise ble opptatt i 2007. Atmosfæren av dette albumet satte sitt preg på alle senere opptredene i flere år (i hvertfall på de som jeg har sett i Tyskland).

Kari har aldri gitt noen informasjon om forandringer ang√•ende bandet hennes, s√• langt jeg vet det. Derfor kan jeg bare spekulere hvorfor f√łrst Helge Norbakken ble erstattet av B√łrre Flyen, og n√• ogs√• Hallgrim Bratberg og Asle Karstadt ble skiftet ut. Til tross for at avgangen av Helge Norbakken var en dramatisk innskj√¶ring, musikalsk sett, performance av bandet har ikke blitt s√•ret avgj√łrende etter hans bortgang. Selv om jeg savnet Norbakkens atmosf√¶riske innlegg og fortsatt savner de, har Flyen gjort en god jobb. Uansett m√• jeg konstatere at en musiker som Norbakken ikke er til √• erstatte. For det har han v√¶rt for godt, for individuell og kreativ. I dag tenker jeg at akkurat det som han innf√łrte i bandets musikk, er dette hva de mangler i dag: Banebrytende arrangementer, dypt rumling, en perkussiv, atmosf√¶risk bakgrunn som de andre musikere kan sette deres glanslysene p√•.

Sondre Meisfjord kan kalles en motsetning av Norbakken: En helt solid musiker, som spiller et instrument som er sjelden i forgrunnen. Enkelte ber√łmte bassister gir eksempler for det at man kan spille bass p√• en enest√•ende m√•te, men Meisfjord spiller bare bra, uten individuelle kjennemerker. S√• er han utskiftbar og som konsekvens spilte det ingen rolle at han var med som en av de to siste medlemmer fra Reise.

Men, den andre dårlige innskjæring for bandet er bortgangen av Hallgrim Bratberg, den gitarristen, som den gangen minnet på Jimi Hendrix med sin solo i Skrik. Jeg har vært begeistret av stilen Bratbergs, som viste helt klare jazzinflytelser, men likevel presenterte dynamiske spillekraft med elementer fra rockmusik, og han kunne skaffe en overbevisende enhet og musikalsk identitæt.

B√łrge Petersen-√ėverleir har erstattet ham n√•. I g√•r kveld fikk han ogs√• loven til √• spille en Skrik-solo nok for s√• √• si √• levere sitt visittkort. Og, selv om soloen ikke hadde v√¶rt d√•rlig, s√• overskuelig var det allikevel. Ogs√• han ser n√• ut som en musiker som er ikke god for noen overraskelse.

Er det n√• Hanssens skyld? Dominerer han hva som foreg√•r i bandet? Over det kan jeg kun spekulere. Allerede p√• albumet Ly forstyrret meg den kj√łlige sound, for det meste fra hans synthesizeren, som st√•r i skarp kontrast til den varme klangatmosf√¶ren man h√łrer p√• Reise. I Og s√• kommer resten av livet h√łrte man en gang til den gamle sound i E du nord, men denne √¶raen er vel forbi. Og det var ogs√• tydelig merkbar i konserten i g√•r at ogs√• den gamle og fortreffelige lydingeni√łren Asle Karstadt har ikke mer v√¶rt med, Geir √ėstensj√ł erstattet ham. Resultatet likte jeg ikke. Klangen har ikke v√¶rt homogen, sangen fullt av ubehagelige h√łyden. Ogs√• her var det en svikt av fylde og atmosf√¶re.

Ly har v√¶rt det siste album med nye sanger, som m√łtte opp i 2009. Det er da n√• syv lenge √•r tilbake. Tilbakevirkende sett har Kari Bremnes stadig utviklet seg videre fra hennes f√łrste platene de utmerket seg med usedvanlige arrangementer, h√łykreative musikalske utforminger og en klang, ikke kjent fra f√łr, til et massedugelige men allikevel imponerende og atmosf√¶risk helhetskunstverk Reise. Etterp√• begynte retretten med sm√•e skritt. N√•r alt kommer til alt, fantes det noen stjerneskutt enn√• p√• albumet Ly som f. eks. Mi egen skrift og Ingenting blir borte. Men, de uinspererte og mere kjedelige stykker dominerte. Jeg syntes denne platen den gang flott, men grunnen til det har v√¶rt ogs√• at jeg akkurat ville syntes den flott.

Det er helt klart at det er vanskelig √• slutte seg til en s√• stortartet samling av songs, men n√•r mest kreative folk g√•r fra borde, blir det ikke enklere. N√• hadde jeg nesten glemt og nevne Karis rolle. Hennes tekstinnlegg mellom sangene er i hennes p√•tatt uhjelpelighet og en elendig Engelsk pinlig. Det har v√¶rt tidligere ogs√• annerledes. Men, hun er intelligent nok for √• l√¶re seg bedre de par stykker p√• Engelsk som hun trenger for √• si det fornuftig hva som hun har lyst til √• si. Men, det ser ut som om det er i mellomtiden har blitt bare et show, hun presenterer seg i en rolle som fungerer bra i Tyskland kanskje, men sikkert ikke i Norge. Og for oss, som var i Norge hvert √•r i mer enn de siste ti √•r, har sett alle konserter siden 2008 her i Tyskland, for oss fungerer dette showet ikke mer. Vitsen om Baby- eller Kinderdeutsch liker jeg heller ikke mer √• h√łre. (En tysk venn skal ha sagt til Kari, at norsk er som en slags barnetysk eller babytysk.) Det er nesten noen smiskende i seg. Hennes sangen har v√¶rt kraftl√łs. Det manglet p√• esprit. Sangen rivet meg i hvertfall til ingen tidspunkt med.

Dermed en √¶ra er kanskje forbi. S√• trist som det er, men g√•sehudf√łlelser fra den f√łrste scene i Tollhaus, denne gangen, begynnelsen 2008, er forsvunnet. Allikevel: Tusen takk Kari, for flotte timer og for fantastiske musikk! Jeg √łnsker deg og alle dine st√łttespillere alt godt og h√•per for √• kunne beundre deg en gang p√• nytt i en riktig bra konsert igjen!